Vi mennesker har alltid vært glad i det søte. Det finnes 15 000 år gamle grottemalerier som viser sanking av villhonning. Også fremstillingen av sukker fra sukkerrør har en lang historie, men det var først på 1800-tallet at vi begynte å utvinne sukker fra sukkerbeter.
Honning er det søtningsmiddelet som har vært brukt lengst i menneskets historie. I Arãna-grottene i Spania har man funnet 15 000 år gamle grottemalerier som forestiller kvinner som sanker villhonning i tretoppene.
Sukkerrør krever et varmt og fuktig klima, og har sitt opphav i de tropiske delene av det sørlige og sørvestlige Asia. Dagens sukkerrør kan bli opptil fire meter høye, men den opprinnelige, ville planten var betydelig mindre. Man tror at det ble dyrket sukkerrør i Ny-Guinea så tidlig som 6000 f.Kr.
I begynnelsen tygget man på sukkerrørene som de var, eller laget ferskpresset sukkerjuice av dem. Den grønne drikken er i dag en populær tørsteslukker på mange steder der det dyrkes sukkerrør, og serveres gjerne med en skvett sitron for å balansere sødmen.
I India hadde man allerede på 500-tallet f.Kr. utviklet teknikker for å utvinne rent sukker fra sukkerrør. På 700-tallet førte araberne (ordet sukker stammer fra arabisk «sakkar») sukkerrørene til middelhavsområdet, og på 1400-tallet brakte Columbus dem til Vest-India.
På 16- og 1700-tallet hadde flesteparten av de europeiske landene kolonier rundt om på den sørlige delen av jordkloden der man kunne dyrke sukkerrør. Rørene ble vanligvis foredlet til råsukker på plantasjen, og deretter fraktet til Europa, der de til slutt ble raffinert til «hvitt gull». Sukkeret var fortsett i stor grad en luksusvare forbeholdt de velbeslåtte.
I begynnelsen av 1800-tallet sperret Napoleon av handelsveiene over havet, og gjorde det dermed vanskeligere å importere rørsukker til Europa. Man begynte derfor å se seg om etter muligheter til å dyrke sukker i et kaldere klima.
Den tyske kjemikeren Marggraf viste i 1747 at man fra fôrbeter kunne utvinne nøyaktig samme sukker som fra sukkerrør. Hans student, Franz Carl Achard, videreførte arbeidet. Etter å ha funnet en bete med høyere sukkerinnhold (6–8 %) – sukkerbeten – grunnla han i 1801 det som regnes som verdens første sukkerbetefabrikk.
Ved hjelp av vekstforedling lyktes man smått om senn med å utvikle sukkerbeter med like høyt sukkerinnhold som sukkerrørene (16–19 %). Når produksjonen da i tillegg fikk statlige subsidier, ble det starten på en ny æra i sukkerets historie. I 1880 stod sukkerbetene for 63 % av den globale sukkerproduksjonen.
Dansukker er det ledende varemerket for sukkerprodukter i Norden og Baltikum. Det er et varemerke som står for kvalitet, håndverk og nytelse, og har en lang og stolt historie å vise til.
På 1850-tallet begynte produksjonen av sukkerbeter å skyte fart i Danmark og Sverige, og det er her Dansukker har røttene sine. Gjennom sammenslåinger av en rekke mindre sukkerfabrikker og raffinerier ble De Danske Sukkerfabriker grunnlagt i 1872 og Svenska Sockerfabriks AB i 1907.
De danske og svenske virksomhetene ble slått sammen på slutten av 1900-tallet, og vi har siden 2000 solgt produktene våre under ett og samme varemerke – Dansukker – til rundt 30 millioner forbrukere i Norden og Baltikum. Foretaket bak Dansukker heter Nordic Sugar, og er en del av Nordzucker Group.
Frem til 1940-tallet ble sukkeret tilvirket som sukkertopper. Disse veide oppimot 15 kg, og fikk formen sin ved at sukkeret ble hellet i tutlignende former med hull i bunnen der væsken rant ut. Toppene ble senere knust til mindre biter i butikkene.
I Norden spiser vi ikke mer sukker i dag enn for 50 år siden, men forbruksmønsteret har endret seg. Under etterkrigstiden kom stadig flere kvinner ut i arbeidslivet og vi begynte å kjøpe ferdiglaget mat og spise ute. Dermed var det ikke lenger husholdningene som stod for de store sukkerinnkjøpene.
I løpet av de siste tiårene har det blitt større interesse for å lage ting selv fra grunnen av, og også «hjemmesukkeret» har fått en renessanse. Å bake sine egne kanelsnurrer, koke sitt eget syltetøy eller lage sine egne syltede produkter gir mer enn bare en kulinarisk nytelse. Det er også en måte å få jobbe med hendene på, koble av og gjøre noe helt annet enn det vi ellers holder på med til daglig.
